For oss spesielt interesserte kaffedrikkere, skal vi i denne «serien» bli mer kjent med historien om kaffe i Norge. Dette er del 3, så gjør klar en kopp kaffe og sett deg komfortabelt. Har du ikke lest del 1 eller del 2? Les del 1 her. Les del 2 her.
Vi skal nå utforske midten av 19. århundre, og når kaffen ble en tilgjengelig vare for de fleste.
Kaffeforbruket ble skyhøyt i Norge på 1840 og 50-tallet. Det er to årsaker til dette: Importavgiften på kaffe ble gjeninnført i 1814, da den dansk-norske unionen tok slutt. Denne avgiften ble redusert med hele 70% i 1839. Samtidig ble prisen på kaffe raskt lavere, på grunn av den økte eksporten fra Brasil og Java (som var en del av det Nederlandske Østindia på den tiden).
Brasiliansk produksjon
Denne økningen i brasiliansk produksjon ble raskt speilet av en eksplosiv vekst i norsk import. I 1853 utgjorde den samlede importen 1 tonn kaffe. Men, året etter besluttet en handelsmann i Bergen å sende et skip lastet med tørket og saltet torsk ned til Brasil, og laste det med kaffe for hjemreisen. Importen det året utgjorde 393 tonn. Året etter? Over 900 tonn. Denne tette forbindelsen mellom kaffe og tørket og saltet torsk vil bli svært viktig i andre verdenskrig og i flere tiår fremover.
Legene blir bekymret over kaffe
På den tiden var ikke lenger de lutherske prestene bekymret over kaffe. Men, leger var det. I en samfunnsrapport i Oppland fra 1859 er det rapportert at «Kaffekonsumet anslås å ha økt til helt ekstreme nivåer.»
Siden 1856 har det blitt publisert en nasjonal rapport om den generelle helse- og medisinske tilstanden til det norske folket. Gjennom 1850-tallet og 60-årene ble de overfylt med formaninger og bekymret bemerkninger knyttet til kaffe. Legene var blant annet bekymret for at kaffekonsumet blant barn hadde forhindret inntaket deres av melk; Noen bønder solgte til og med all melken sin til meierier – mest sannsynlig for å kjøpe enda mer kaffe!
Wildlife on Fields Norway
Denne ekstreme bekymringen for kaffe ble notert av en rekke personer. I sin 1861 bok «Wildlife on Fields Norway» deler historieforteller Francis M. Wyndham et par scener som illustrerer hvordan kaffen ble inntatt og hvordan den ble laget:
Ifølge den ufravikelige skikken i Norge, klokken seks neste morgenen, kom en tjener med en kopp kaffe og litt kjeks til oss […] I norske hus ligger kjøkkenet alltid inntil spisestuen; og med tanke på at te og kaffe alltid forblir på kjøkkenet, er det absolutt en praktisk plan for husets dame, som der fyller koppene og bringer dem inn i spisestuen, tar dem med tilbake til å bli etterfylt når det er ønskelig. (s. 55)
Jeg ble fortalt at en norsk bonde i nabolaget hadde tatt kaffedrikking til en slik grad at de nesten ikke kunne spise noe, og det ble sagt at han neste levde kun på kaffe. (s. 136)
Kaffe i Norge er laget i små vannkokere, der den kokes til den stiger opp i en tykk skum; Det blir så rørt, og noen isinglass, eller bare fiskeskinn, og litt rødt kull har blitt kastet inn, det lar seg stå ved ilden til det er klart. Således tilberedt kaffe er mye bedre enn den som er laget på noen annen måte. (s. 126)
Utdragene er oversatt fra engelsk.
Mens flere og flere skrev om kaffe, ble de fleste oppskrifter delt videre uten tvil, og var variasjoner av det siste sitatet ovenfor.
I del 4, får vi bli kjent med en legende i Norge, som var en kaffefanatiker.