For oss spesielt interesserte kaffedrikkere, skal vi i denne «serien» bli mer kjent med kaffehistorien i Norge. Dette er del 2. Har du ikke lest del 1? Les her.
Vi er nå på vei inn i det 19-århundre, og vi skal ta en titt på hvordan kaffe vant over sine tøffeste motstandere.
Den første opposisjonen
Den første opposisjonen kom i rundt 1783. Beordret av den danske kongen, Kong Christian VII, ble en såkalt regulering av luksus satt i lovverket: ”Lov til Overdaadigheds Begrænsning i Bondestanden”. Denne loven skulle redusere forbruket av kaffe og andre luksusvarer blant bønder.
Denne loven var møtt med motstand. Dette var fordi bøndenes ellers harde og tøffe liv kunne innimellom berikes med festligheter og sammenkomster som på mange måter definerte livene deres (fødsel, giftemål og død). Som et resultat av denne reguleringen ble da disse festlighetene og sammenkomstene svært begrenset.
Loven ble opphevet i 1799, og bønder var nok en gang frie til å nyte massevis av god kaffe på livets største begivenheter.
Kirken VS Kaffe
Den overveiende lutherske kirken i Norge var motstandsdyktig mot kaffe, både som rusmiddel og som en frivol luksus. Imidlertid hadde de, som muslimske lærde og katolske paver før dem, ikke noe annet reelt valg enn å motvillig innrømme at det var en ganske ustoppelig kraft de hadde å gjøre med.
200 år senere, i stedet for å åpenbart motsette seg kaffe, valgte den lutherske kirken taktikken av å «sitte på gjerdet». Forsiktig innpakket de sine anti-kaffe tanker i lag av skepsis, samtidig som man opprettholdt en streng linje av stilltiende misnøye.
Bare 20 år senere hadde kirken fullstendig snudd om på sitt ståsted og nå omfavnet de kaffe åpenlyst. Hva kunne muligens ha motivert kirken til å ombestemme seg så raskt?
Avholdsbevegelsen
I 1816, to år etter den dansk-norske unionen hadde opphørt, ble det satt en lov for hjemmedestillering: eide du landområder, var du nå fri til å bruke så mye av avlingen som du ville til å lage og destillere din egen brennevin.
Ting gikk, som forventet, helt over styr.
Kirken, som arbeidet med en organisasjon kjent som avholdsbevegelsen, oppfordret forbudet, eller avholdenheten, fra hard brennevin og innså at kaffe var på lang vei det minst onde. «Ta med en kopp og tallerken, kaffe blir servert» ble en populær linje i reklame for møter i kampen mot brennevin. Det kan til og med hevdes at kaffe ble et symbol på avholdsbevegelsen.
Kampen er over!
Resultatene av denne usannsynlige alliansen mellom kirken, avholdsbevegelsen og kaffen ble umiddelbart lagt merke til. Allerede i 1820 rapporterte en butikk på landsbygda Elverum at kaffe var den tredje mest solgte varen, og representerte 11% av salget.
Avholdskampen ble toppet i 1842, da Stortinget stemte for å forby hjemmeproduksjon av brennevin. Det ble vetoet av kongen, men en litt omformulert lov ble vedtatt. Denne begrenser både produksjonen og servering av brennevin.
Kampen var over, men ikke slik du ville tro. Kaffe var nå solid omfavnet av alle nivåer i samfunnet. Ironien om å ha overvunnet det mest populære depressive rusmiddelet (alkohol) med det mest populære stimulerende rusmidlet.
«Overvunnet» vil nok være et for sterkt ord. Alkoholforbruket steg til det toppet seg i 1870-1880-tallet på 7 liter ren brennevin per år. Som for øvrig er mer eller mindre lik dagens forbruk. Kaffeforbruket gikk opp fra 200-350 gram i 1780-95 til rundt 2,5 kg i 1845. Det er en hele ti gangers økning!
I neste del skal vi se mer på midten av 19. århundre, da kaffe ble tilgjengelig for mesteparten av befolkningen.