Når det kommer til oss nordmenn og kaffe, har vi en lang historie som kaffeforbrukere. Spør du om Norge og kaffe, vil den første tanken til de fleste være at forbruket per capita rangerer som blant de høyeste i verden.
Hvordan klarte et lite land uten ekte merkantil eller kolonial kraft å bli en av verdens mest ivrige forbrukerne av kaffe tilbake da det var en «hard-to-get» luksus? Og mer nylig: hvordan klarte Norge å bli verdensledende innen spesialkaffe?
I dette innlegget skal vi se på begynnelsen av kaffens historie i Norge, for å kunne forstå hvorfor og hvordan kaffe ble adoptert så fort som det ble, og hvilke faktorer som var med på å påvirke.
Begynnelsen
Vår elskede kaffe brukte god tid på å komme opp til vårt kjære Norge. Etter å ha krysset Bosporus-stredet i Europa, ville det ta nærmere 150 år å sakte komme seg opp gjennom kontinentet, og lenger for å komme opp til nordspissen.
I 1694 var det første gang det ble registrert kaffe i Norge. I en liste over inventarer over besittelsene til en høy-rangert offentlig toll i Oslo, var en av tingene en kaffekiele (kaffekjele som det heter i dag).
Under den første halvdelen av det 18. århundre, et fåtall av mennesker – mest rike kjøpmenn og adeler – nøt kaffe så og si jevnlig.
På samme tid ble det solgt på apoteker som et lakserende middel. I det kontinentale Europa på dette tidspunktet, ble det også brukt til å undertrykke erotiske tanker og for å promotere impotens. Dette ble ofte forskrevet til prester og munker som en form for hjelp til sølibat.
Et skifte fant sted for å skygge utviklingene som bare ville ta riktig hold hundre år senere. Kaffe hadde begynt å støte ut alkohol som et sosialt smøremiddel.
Kun 60 år senere konsumerte Norge mer kaffe per capita enn noe annet land uten en koloni for kaffedyrking. Mellom 1780 og 1795, ble et gjennomsnitt på 200-350 gram av grønt, ubrent kaffe per person importert hvert år (folketallet på denne tiden var på rundt 750.000).
I dag tilsvarer dette det gjennomsnittlige norske ukentlige forbruket. Men, husk at dette ble fortsatt ansett som en del av en luksus. England, en kolonial supermakt på den tiden, hadde et gjennomsnitt på rundt 30 gram per person. Det er mindre enn tre kopper i året!
Tollfri handel
På dette tidspunktet lurer man kanskje på hvordan Norge, et fattig land, 200 år unna slående olje, kunne ha råd til all denne eksotiske luksusen?
Ganske enkelt fordi nordmenn kunne få rabattert kaffe, på en måte som fortsatt er relevant: gjennom tollfri handel!
Da Norge ble styrt av Danmark, fikk de fordel av Danmarks kontroll over en «frihavn» som ligger i Sankt Thomas. Varer som importeres gjennom denne frie havnen til Danmark eller Norge, ble ansett som innenrikshandel. Og var derfor unntatt fra skatter og plikter. På den tiden kom 90% av kaffen til Norge, gjennom København. For en pris som ligger langt under det europeiske gjennomsnittet.
Entreprenørstyper tok på seg jobben med å smugle kaffe til Sverige ved hjelp av båt. Det er en morsom reversering av den moderne svensk-norske grensehandelen.
På slutten av 1800-tallet hadde kaffe fortsatt ikke etablert fotfeste i distriktene. Men, i større havnebyer som Christiania (Oslo) og Bergen var tilgjengeligheten slik at allmennheten hadde råd til det.
Kaffe skulle etterhvert møte på litt motstand, til tross for at det kunne virke som det var omfavnet av allmennheten.
Vi skal se nærmere på det når vi går videre til 19. århundre.