Det forskes i så mangt, og selvfølgelig også kaffe, og dennes innvirkning på menneskekroppen og hvordan den påvirker helsen vår. Noen undersøkelser konkluderer med at kaffe er usunt, andre igjen med at det er helt nøytralt å drikke kaffe, mens andre igjen konkluderer med at kaffe under spesielle forutsetninger faktisk kan være direkte sunt for oss.
Negative påstander
Blant de vanligste påstandene som trekker i negativ retning finner man at kaffe påvirker blodtrykket, kan gi magesmerter, skjelvinger og oppstemthet. Felles for disse er ofte at man har inntatt større mengder i et kortere tidsrom, gjerne såkalt overforbruk, hvilket kan gi disse forbigående bivirkningene, men et moderat og begrenset inntak kan derimot ha helt annen effekt.
Det er imidlertid flere faktorer forskerne mener spiller inn på hvorvidt kaffe er sunt eller ikke for oss, og blant dem de har kikket nærmere på finner man blant annet genene våre, hvordan kaffen er tilberedt, hvilken kvalitet kaffebønnene har, og sist, men ikke minst, hvordan kroppen vår klarer å utskille koffeinen.
Genetiske årsaker
Undersøkelsen, som ble utført blant 15.789 testpersoner av både europeisk og afrikansk opprinnelse viste at det hovedsakelig er 11 gener som spesielt påvirker i hvilken grad kroppen skiller ut og bryter ned koffein, hvilket igjen er med og legger grunnlaget for i hvilken grad kroppen påvirkes i enten negativ eller positiv retning.
Forskerne tror også at filterkaffe kan være bedre for kroppen enn annen kaffe, da filteret er med på å fange opp flere av de stoffene som er med på å øke det dårlige kolesterolet som igjen kan bidra til utvikling av hjerte- og karsykdommer. Videre viser undersøkelsen at de av testpersonene som inntok mellom en og fire kopper vanlig traktekaffe daglig sannsynligvis har lavere risiko for tidlig død enn dem som drikker mer, og de som ikke drikker kaffe i det hele tatt. Det spekuleres også på om koffein i mindre mengder kan påvirke blod-hjerne-barrieren slik at enkelte metalloppløsninger som inntas via næringsmidler, som for eksempel kvikksølv i fisk, kan hindres, som igjen påvirker utviklingen av enkelte kognitive sykdommer. Som for eksempel Parkinsons sykdom og tidlig demens.
Ikke bare kaffe
En annen undersøkelse har sett nærmere på i hvilken grad andre koffeinholdige drikker påvirker kroppen og helsen vår på samme måte som kaffe, og på samme måte her som tidligere, varierer resultatene litt ut fra hvilke kriterier undersøkelsene bygger på. Ser man for eksempel på energidrikker med tilsvarende innhold av koffein som kaffe, vil det være helt andre ting som spiller inn, blant annet sukker og andre tilsetningsstoffer. Inneholder energidrikken ikke rent sukker som sådan, inneholder den gjerne et erstatningsprodukt som søtningsmiddel, som igjen kan påvirke hvordan koffeinen opptas i kroppen.
Forsiktig konklusjon
Konklusjonen er nok at man skal være forsiktig med å fastslå at det ene er bedre enn det andre, og det bør være opp til hver enkelt å gjøre sine egne erfaringer om hva som fungerer best, men ut fra undersøkelsene er det ingenting som tyder på man ikke skal kunne unne seg et par kopper god nytraktet kaffe daglig, så lenge den inntas med måtehold – som med det meste annet. Et annet tips er at hvis man har lav toleranse for påvirkning av koffein, bør man ikke innta kaffe etter klokken 14 om ettermiddagen, da kroppen vil få tid nok til å utskille koffeinen før leggetid, og på den måten ikke holde deg våken og oppkvikket når kroppen egentlig skal ha sin naturlige ro.