Akkurat når og hvordan kaffe ble oppdaget første gangen vites ikke med sikkerhet, men en gammel vandrehistorie fra Etiopia fra omkring år 500 forteller at en gjeter ved navn Kaldi en kveld la merke til at geitene hans spiste noen røde bær fra en plante han ikke hadde sett før. I utgangspunktet ikke noe han reflekterte nevneverdig over, før natten kom og ingen av geitene hans gikk til ro for kvelden som de pleide. De var både oppspilte og urolige og slett ikke interesserte i å sove.
Nevnte dette for en munk
Kaldi nevnte dette tilfeldigvis til en munk han møtte, og som ba ham vise ham planten. Munken skal ha vist interesse for planten og tok med seg flere av bærene fra den for å undersøke dem nærmere. På et eller annet tidspunkt skal munken ha forsøkt å først brenne dem, for deretter å koke dem, slik at det ble utvinnet en eliksir som kunne drikkes. Drikken virket oppkvikkende, hadde ingen bieffekter, og ikke minst smakte den godt.
Spredte seg hurtig
Hvorvidt denne historien er hundre prosent korrekt kan man ikke vite, men det er ikke utenkelig at det foregikk på denne måten, eller i det minste på en tilsvarende måte. Det man derimot kan være helt sikre på, er at kaffedrikking oppsto i eller i nærheten av det vi i dag kjenner som Etiopia, hvorfra det tidlig spredte seg til den arabiske halvøy, blant annet til Jemen, hvor kaffekulturen virkelig fikk fart på seg.
Under islamsk innflytelse
Siden store deler av den arabiske halvøy på den tiden var under islamsk innflytelse, og det å nyte noen form for alkohol ikke lenger ble sett på som akseptabelt, fant folk hurtig ut at kaffe var en fin erstatning. Den smakte godt, kunne nytes i enhver sosial sammenheng, og best av alt, man ble ikke beruset av den. Samme hvilken mengde man inntok den i.
Ikke lenge etter oppsto de første kaffehusene, hvor folk kunne samles for å drikke kaffe, snakke sammen, lytte til musikk, diskutere eller spille spill. Disse kaffehusene ble hurtig svært populære, og fenomenet spredte seg over hele østen, hvor også vestlige handelsreisende etter hvert snappet opp konseptet.
Europas kaffehus
Det antas at de første kaffebønnene kom til Europa i mindre mengder, og var sannsynligvis forbeholdt en eksklusiv mindre skare av spesielt interesserte. Venezia fikk sitt første kaffehus i 1629, hvor britene fikk nyss om det, og åpnet sitt eget kaffehus i Oxford noen år senere, i 1645. Dette kaffehuset slo godt an blant den britiske adelen og andre intellektuelle, og knapt et halvt århundre senere, i 1715, fantes det over 3000 kaffehus i London alene.
Også i Norge
Norge var tidlig ute med å importere kaffe da vi seilte klippfisk til Brasil, og fikk med kaffe på veien hjem igjen. Denne smakfulle drikken var nok også forbeholdt de mest velstående borgerne.
Kaffe ble som regel kun servert ved fine anledninger, og noe rike kjøpmenn tilbød når større handler skulle gjennomføres. Det tok imidlertid ikke særlig lang tid før noen så muligheten for å kunne tjene gode penger på å videreselge kaffe, og allerede tidlig på 1700-tallet ble det loggført import av kaffebønner i tolldeklarasjoner flere steder i Norge. Christiania, Molde, Trondheim, Bergen og Arendal er nevnt, og allerede i 1733 importere disse byene til sammen 640 kilo kaffebønner. Knapt 60 år senere, i 1794, var de samme tallene 200 tonn, og allerede tidlig på 1800-tallet var kaffe allemannseie og et fast innslag på bordet hos selv de mindre velstående. Først i festlige anledninger og ved høytider, men etter hvert som et hverdagslig innslag i den vanlige kosten.